God vannbehandling er lønnsomt

God vannbehandling er lønnsomt


Bransjen er lite oppdatert på vannbehandling. Dermed blir det mindre effektiv og mer kostbar drift.

Tekst: Stein Arild Iglebæk (Kulde og Varmepumper) 

De siste årene har produktansvarlig for ADEY Vannbehandling, Ove Gudding, i rørleggergrossisten Canes AS reist landet rundt og besøkt rørlegger, installatører, kuldebransjen og rådgivende ingeniører. Hans generelle inntrykk er at bransjen er lite oppdatert på vannbehandling og sulten på ny kunnskap om dette.

– en rød tråd med erfaringer fra alle besøk og presentasjoner er at vi bruker mange ulike  beskrivelser og løsninger og i mange tilfeller «gårsdagens» beskrivelser i forhold til dagens moderne anlegg. I dag finner Rådgivende veiledere/ kilder på Kompetansebiblioteket/   Varmenormen fra SkarlandPress, PreNøk serien, Ventøk Serien og Rørhåndboken. Noen telefoner til ulike leverandører for å søke råd som hver for seg anbefaler sin løsning blir det sikkert også. I sum blir det kaotisk praksis, sier Gudding.

Produktansvarlig, Ove Gudding

Ingen felles veileder

Guddings inntrykk er at vannbehandling faller mellom to stoler. Spør man for eksempel en rådgivende ingeniør, sier han at de beskriver det de alltid har gjort, men at de regner med at rørleggeren vet best. Spør man derimot en rørlegger, sier han at de bare monterer det som er blitt beskrevet, men at de regner med at rådgiverne vet best.

Ofte har rørleggere og installatører lang og god erfaring med ulike systemer og beskrivelser og ser hva som fungerer både på funksjon, det tekniske og hva som gir lave driftskostnader og effekt. Når det da i noen tilfeller kommer en beskrivelse på et prosjekt som går i en helt annen retning enn det som er erfart som er god, orker ofte ikke rørlegger å ta kampen å få endret beskrivelse. 

Den som blir bondefanget i dette er huseier som i mange tilfeller tror de får et anlegg med moderne oppdatert vannbehandling til sitt varme/-kjøleanlegg som vil gi god effekt og ENØK med lite driftsproblemer over år.

– Kommunalt nettvann har stort sett blitt sett på her i Norge som høy kvalitet og ikke trenger vannbehandling foruten microbobleutskiller / vakuumavgasser. Ser en til Europa er krav til vannbehandling mye tydeligere pga, av hardt vann. Erfaring har vist over mange år at grovsil og microbobleutskiller er standardutstyr på mange varmeanlegg rundt om. Heldigvis er det økt fokus på vannbehandling i de senere år noe som har ført til et løft på nyere anlegg og eldre anlegg som oppgraderes. Likevel er det mange huseiere som ikke går løpet helt ut og beskytter anlegget for de ulike utfordringer som vi nå finner i anleggene. Årsaken til dette er komplekst. Huseier blir rådført av rådgivende. Henter tips ifra sin rørlegger og til sist skal som oftest slike oppgraderinger koste minst mulig. Andre ganger er det borettslag som har mange «eksperter» i styret som mener mye om alt som til sist fører til en løsning som er midt i mellom alle anbefalinger om hva som er best for sitt varmeanlegg. 

I dag har kjøleanlegg og lavtemperatur varmeanlegg ofte en driftstemperatur som gir ideelle forhold for vekst av bakterier i vannet, slik at det dannes en isolerende biofilm som igjen senker virkningsgraden på anlegget. Dette gir en serie med konsekvenser, som fallende pH, økt korrosjon og økt innhold av forurensende partikler som forstyrrer innstillinger og flow i anlegget. På sikt fører dette til forringelse, driftsforstyrrelser og økte kostander på typiske komponenter som frekvensstyrte pumper. 

– Heldigvis er det lys i tunnelen og bransjen trenger sårt en felles veileder. Den nye veilederen er heldigvis planlagt utarbeidet av Kompa når den nye standarden for Design av kjøleanlegg er på plass. I standarden er det foreslått tydeligere krav til vannbehandling, og en utfyllende veileder som tar utgangspunkt i de nye kravene vil bli et kjærkomment verktøy for alle. Da får vi etter alle solemerker en veileder med oppdaterte normer og beskrivelser på hvordan bransjen skal konstruere et korrekt vannbehandlingsanlegg for både varme/- og kjøleanlegg, sier Gudding hos Canes.
Han framholder at langt flere burde vært opptatt av vannbehandling fordi vannets kvalitet direkte påvirker hvor godt varme- og kjøleanlegget virker. For eksempel viser beregninger fra ulike leverandører at det er opp til 30 prosent energibesparelse ved å ha rene anlegg. 

Gudding får støtte av prosjektleder Stein-Egil Helskog i PTG / Multi Kulde i Bodø, som blant annet har serviceavtale på klimaanlegget på kjøpesenteret City Nord i Bodø.
– Vi håper det blir større oppmerksomhet rundt viktigheten av å ha kontroll på væskekvaliteten i kjøle- og varmesystemer. Vi ser klare utfordringer med systemer som i dag ikke får noen form for behandling og hvordan det igjen kan føre til unødvendige kostnader i form av økt strømforbruk og høyere vedlikeholdskostnader, sier Helskog.

Rensket opp i Bodø 

Varme- og kjøleanlegget på kjøpesenteret City Nord er, med sine kilometervis av rør og ledninger, den største klimainstallasjonen i Bodø. I forbindelse med oppgradering av systemene i fjor, oppstod en kompleks teknisk utfordring. To ulike glykoler var blitt fylt på over tid og mikset sammen i anlegget. 

– Risikoen var å få koagulering av glykolene, noe som ville forhindre flow i systemet. To ulike typer glykol i mengder på 6000 og 9000 liter var blandet med hverandre i kjølesystemet. Løsningen var å tappe av glykolene og få renset systemet, samt å montere delstrøms magnetfilter, før det ble fylt på med ferdigblandet glykol, sier Helskog og fortsetter:

– Produktene vi har benyttet for rensing av kjøle- og varmesystemer på kjøpesenteret, som ble levert av Canes, har fungert utmerket. Til rensingen brukte vi MC5 Cleaner ifra Adey i en kombinasjon med magnetfilter fra samme produsent. Filteret henter ut kilovis med jernoksid og slamavfall. Store mengder partikler løsnet og ble fanget opp i magnetfilteret og senere deponert i egen beholder til lokalt restavfall. Vi brukte også en vibrator fra Adey til bruk på vekslere og radiatorer. Resultatet var en bedre virkningsgrad på heteflater, flow i systemet og ikke minst bedre utnyttelse av energikilder i varmeanlegget ved at det forbruker mindre energi, og dermed slipper ut mindre CO2, forteller Helskog.

City Nord Tromsø

Problem med tilsmussing

Gudding sier det ikke er lett å navigere i dagens marked med alle de produktene og løsningene som finnes. Da blir konsekvensen at man ofte får en vannbehandling som ikke er den rette.

– Dessuten har vi nå fått en helt annen type anlegg med lav flow, lavtemperatur og pumper som står stille store deler av året. Da blir det større risiko for at noe stopper opp, sier han i motsetning til eldre høytemperatur anlegg som tidligere kjørte 24/7 med tørrløpere på større bygg og større dimensjoner i både ventiler og vekslere i motsetning til hvordan anlegg bygges i dag. Nå er det mindre rørdimensjoner, mindre hull/ åpning i ventiler og vekslere.
Han forteller at en master-oppgave fra NTNU viser at det generelt er lagt inn 10 prosent dimensjonerende effekt for å kompensere for tilsmussing, men når man ser hva som virkelig finnes i rørene, skjønner man fort at 10 prosent spises opp til tilsmussing og svekket virkningsgrad. 

Gudding understreker igjen at vannets kvalitet påvirker hvor godt et varme- og kjøleanlegg fungerer og levetiden på anlegget. Å sikre lang levetid er både ENØK og miljømessig rett.

Før og etter rens

Hovedårsaken til feil

  – Erfaringer i rørleggerbransjen til driftsfeil på varme/-kjøleanlegg viser at ni av ti ganger har ekspansjonstanken vært defekt eller ute av drift/ feil stilt inn, sier Gudding og peker dermed på den mest vanlige årsaken til feil.

Ekspansjonstanken må sjekkes jevnlig og man må ha en serviceavtale på plass. Luft er neste punkt i et varme/-kjøleanlegg som må vies mye større oppmerksomhet. Kommunalt vann inneholder i snitt 11 % luft. Ved en rens av et varme/-kjøleanlegg med f.eks kjemikalier utføres en flush av anlegget for å skylle ut rensemidler og gammelt vann. I denne fasen fylles et anlegg med store mengder luft som er en kritisk fase der anlegget utsettes for en mye høyere korrosjonsprosess. Luft i et varmeanlegg vil kunne redusere effekten. Årsaken til dette er at pumper flytter på et volum, ikke en masse. Dersom det eksempelvis er 10 % luft i vannet, reduseres massestrømmen og dermed effekten til 90%.

Denne fasen hvor det er mye luft i anlegget er viktig å korte ned ved enten å få installert en vakuumavgasser, som midlertidig installasjon til luft er ute eller som en permanent løsning ofte i et større anlegg. På mindre og mellomstore anlegg er microbobleutskiller mest benyttet til å fjerne luft. Her ser Gudding en ny trend der rørleggere og installatører investerer i sin egen vakuumavgasser for utleie i den kritiske fasen. God delingsøkonomi i praksis. Det viktigste er å ha et skarpt fokus på anlegg fri for luft og sjekke varme/- kjøleanlegg med årlig serviceavtaler at alt er i orden. Det er en «win win» for huseeier og god ENØK.

Ellers er urent vann en daglig utfordring nevnt tidligere. Gudding anbefaler huseiere av større anlegg å ta vannprøve og sende den inn for analyse, for eksempel til Eurofins, for så å senere få denne analysen tydet av Kompa Analysesenter. Da kan man også fastslå tilstand på anlegget og om det må iverksettes tiltak etter oppdaterte veiledere. Noen ganger kan feilkilden skyldes forhold utenfor anlegget. Drikkevannet som fylles på anlegget kan vise seg å ha for høye verdier på for eksempel hardt vann/ mineraler. For å få et klart bilde, bør man ta flere vannprøver over tid og på den måten se endringen og forstå anlegget bedre.

Biologisk sedimentering er også et økende problem. Grunnen, til dette er nye lavtemperatur anlegg og nå skiftet vi har ifra høytemperatur anlegg ned til lavtemperatur anlegg. Det gir utfordringer der vi har en kombinasjon av gamle radiatorer og det bygges på tilbygg med gulvvarme med en shunt som gir lavere temperatur ut til den kretsen. Biofilm gir økt isolering og redusert varmeoverføring, mer enn man har antatt tidligere. Botemiddelet mot korrosjon og biofilm /sedimentering er luftfjerning, magnetfilter og ulike kjemikalier i oppstart prosessen.

– Kjemikalier har idag har fått en mye større rolle enn de har hatt tidligere. For eksempel er 3 komponent korrosjons inhibitor og biocid viktige brikker for at vannkvalitet skal bli optimal og at anlegget skal fungere lytefritt. Dette da i en kombinasjon med et sterkt magnetfilter, fortrinnsvis i fullstrøm på eldre anlegg eller delstrøm på nye anlegg. Kjemikaliene vil blant annet kjøpe varmeanlegget beskyttelsestid i den kritiske fasen før luft har forlatt anlegget, framholder Gudding.

En annen endring innen kjemikalier som ofte har mange myter rundt seg og dårlig rykte på seg, er at kjemi i dag kontra kjemi i gamle dager er 2 forskjellige generasjoner. I dag kan ADEY levere alt av kjemikalier som er BREEAM sertifisert, i henhold til CIAS krav og sjekkes av UKAS sertifisert laboratorier etter faste rutiner. Til sist i henhold til ISO sertifisering.

En myte er at kjemikalier er «farlige» og ikke skal inn i et varmeanlegg. «Kjemi» er ikke gule tønner med dødninghoder, men finnes i absolutt alt rundt oss. Når et produkt tilsettes for eksempel kalk er dette kjemi, når et annet «kun tilfører gass» er dette også kjemi. Vannet i anlegget, alle komponenter og driftsteknikere selv er kjemi.

Mange vegrer seg for ny teknologi innen vannbehandling fordi det ikke følger utdaterte beskrivelser eller rutiner. Den som tilslutt taper på dette er huseier og miljøet, avslutter Gudding.

 

Les mer om Canes Vannbehandling

Handle Vannbehandling i nettbutikken